Som de aller fleste på et eller annet tidspunkt har erfart, varierer motivasjonen. Noen ganger har man driv og flyt, og tiden forsvinner - andre ganger er det siste en vil gjøre den tingen man føler man bør konsentrere seg om. Det er ikke uvanlig å ta seg selv i å støvsuge eller reorganisere bokhyllen fremfor å lese til eksamen eller bli ferdig til deadline.
Svaret vil være forskjellig utfra hvem du spør, og i hvilken sammenheng. Men et forsøk på en definisjon kan være: “en indre tilstand som forårsaker, styrer og opprettholder atferd” (Woolfolk, 2004, s.274). Noe som kan videreføres til den klassisk filosofiske forståelsen om at mennesker er motiverte for atferd som øker behag eller nytelse, og unngår smerte.
Psykiateren og Holocaustoverleveren Victor E. Frankl (1959) delvis motsatte seg, og ellers videreutviklet denne innfallsvinkelen, ved å hevde at menneskers hovedsyssel ikke er å oppnå behag eller unngå smerte, men snarere å se mening i livet sitt. Og det er her denne artikkelens tema om motivasjon for, og i, jobb kommer til forgrunnen.
Arbeid er et ekstremt viktig konsept for mennesker. Mye tyder på at vi som art deler ønsker om aktivitet, å være nyttige og å skape. I tillegg er arbeidet hovedaspektet ved vår samfunnskontrakt. Det er slik vi skaffer oss inntekt til mat, bolig og andre nødvendigheter.
Motivasjonen for å ha en jobb blir derfor ganske åpenbar. Med jobb følger penger, og med penger følger frihet, økt kontroll over egen hverdag og fritid, mer innflytelse og muligheter til å bidra til samfunnet. Jobben er en arena å oppleve mestring, og for mange en arena til selvutvikling og selvrealisering.
En annen motivasjon for å ha jobb hevdes å være at mennesker søker et optimalt aktiveringsnivå, med andre ord ikke for lavt og ikke for høyt. Allerede tidlig i motivasjonsforskningens historie ble det sett på hvilke atferdsmessige grep mennesker tok når de opplevde et for lavt aktiveringsnivå (eksempelvis i situasjoner hvor de kjedet seg, eller ikke opplevde at det de gjorde var meningsfullt). De ble motiverte for å skape endring i egen hverdag.
Motivasjon for jobb er gjenkjennelig for de fleste, men like viktig er motivasjon i jobb. Motivasjon i jobb sikrer positive opplevelser, driv i arbeidet, følelsen av flyt og høy produktivitet. Viktige verdier både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Studier viser at høy motivasjon i jobb ofte oppstår når man møter deadlines hvor noe viktig står på spill, når man treffer på og overkommer motstand, når man opplever samhold og samarbeid, og når man opplever å gjøre en forskjell. Alle punktene indikerer at Frankls poeng om mening er utslagsgivende, samt at mening ofte oppnås i relasjon til andre.
Begrepene indre og ytre motivasjon er godt kjent for mange arbeidstakere. Ytre motivasjon er faktorer som belønning eller opplevd risiko for straff eller andre konsekvenser, mens indre motivasjon relateres til faktorer som opplevelse av glede, engasjement, mening og interesse for oppgavene man utfører. Begge formene er viktige, men indre motivasjon har vist seg mer effektiv i å skape resultater og trivsel.
Arbeidssituasjoner som legger til rette for optimal motivasjon, er særdeles gunstige for alle parter. Disse inkluderer de tre grunnleggende psykologiske behovene; kompetanse, selvbestemmelse og relasjoner. Behov som sammen legger grunnlaget til atferd en vil ha mer av på jobb – som prestasjoner, kunnskapsdeling, og sannsynligheten for å gi hjelp og støtte til kollegaer. Optimal motivasjon senker også sannsynligheten for atferd en vil ha mindre av, som intensjoner om å si opp jobben, sykefravær og utenforskap.