www.fretex.no

Nina lærer gjenbruk

bilde Ninas bok
Antonella Durante er utdannet jurist med doktorgrad i europeisk arbeidsrett og har arbeidet som jurist og undervist på Universitetet i Italia i flere år. Ved siden av dette “seriøse” arbeidet har tegnegleden alltid vært en viktig del av livet hennes.

Antonella Durante har gitt ut boka “Nina lærer gjenbruk” på Circus Forlag.  Vi i Fretex likte boka og temaet godt og har tatt en prat med Antonella.

Litt informasjon om deg?
- Jeg er italiensk, men flyttet til Norge for 5 år siden. Jeg bor og arbeider nå i Oslo sammen med min mann og vår datteren Nina som er 5 år gammel.

- Jeg  har arbeidet som jurist og undervist på Universitetet i Italia i flere år. Ved siden av dette “seriøse” arbeidet har tegnegleden alltid vært en viktig del av livet mitt som uttrykksform. Denne tegnegleden tok jeg med meg da jeg jobbet som frivillig i en ideell organisasjon i Italia. Der arrangerte jeg tegnekurs og andre aktiviteter for vanskeligstilte barn.

Hvorfor en slik bok?
- En kombinasjon av forskjellige interesser, erfaringer og personlig livstil inspirerte meg til å skrive og illustrere en barnebok som handler om “kreativ gjenbruk”.

- Jeg kom til Norge med min norsk-italienske mann som også er veldig kreativ og har både et sterk miljø-engasjement og en livsstil som i all korthet går ut på “lykkelig lavkonsum”, noe vi også prøver å overføre til vår datteren.

Vi overtok besteforeldrenes huset med mye rart i kjeller og loft, masse ting som kunne virke verdiløse, men som vi gjerne ville slippe å kaste. Mange av tingene var ikke bare fine, de hadde også en historie å fortelle fra gamle dager. Vi ønsket ikke å kaste bort disse historiene, vi ville skape en kontinuitet mellom generasjonene.

- Siden vi var opptatt av konsepter som reparasjon, resirkulering, gjenbruk, reduksjon og nedvekst forsøkte vi å bruke gjenstadene om igjen. Datteren vår, Nina, var med i hele prosessen. Vi begynte å samtale om hva de gamle tingene kunne bli til i hjemmet vårt, om hvordan vi kunne forvandle skrot til noe nytt. Snart startet vi en slags original oppussing som involverte fantasi og kreativitet av hele familien. En lek om å tenke kreativt på tingenes form og funksjon. Resultatet var spennende! Vi har resirkulert og gjenbrukt mesteparten av innredning, vi har satt i gang fantasien og redesign-lysten og jeg fikk til og med et puff til å gjøre noe jeg hadde lyst til, nemlig å lage en barnebok.

Hva ønsker du å oppnå?
- Jeg syns det er viktig å snakke med barn om hvordan man skal overta jordkloden og samfunnet til fremtidige generasjoner, og finne ny inspirasjon til å bedre miljø- og sosiale løsninger.

- Det er ulike måter for å ivareta miljøet og støtte en bærekraftig utvikling med sosial rettferdighet.

- En av disse er, uten tvil, å finne en ny tenkning om konsum og heller tenke over definisjonen som med få ord oppssummerer hele vekstavviklingsbevegelsen: man må forlate målet om “ubegrenset vekst i en begrenset verden”. Overforbruket er i vår tid et av de største samfunnsproblemene og miljøtruslene vi står overfor. Håpet er at man kan tro på en ny tenkning om samfunnsøkonomi og forbruk som kan virkeliggjøres. Som en motkultur til forbrukersamfunnet kan vi gjenopprette prinsippet om “simplicité volontaire”; den frivillig enkelhet for å danne et felleskap av bevisste brukere. Prinsippet søker å inspirere til en livsstil orientert mot å forbruke og kaste mindre, være mer kreative ved å bruke ting om igjen. Ting kan leve lenger enn det vi tror og gjerne på nye måter. Konseptet om bærekraft finner sine fellesnevnere blant annet i en kultur med fokus på gjenbruk, resirkulering, reparasjon og det å styrke engasjement på lokalt nivå. Dette er noe man kan prøve å overføre til barna gjennom opplevelser hvor et enormt mulighetsrom åpner opp for kreativitet. Sentralt i boken står akkurat forholdet mellom kreativitet og gjenbruk, noe som betyr å se på brukte gjenstander på en annen måte i stedet for som søppel eller gammelt skrot. Jeg ville gjerne at barn og voksne lærer seg å bli kreative sammen for å motvirke overforbruk i samfunnet.

Har det å lage denne boka ført til at dere gjenbruker mer?
- Ja. Etter at leken mellom lille Nina og vi foreldre først førte til et bokprosjekt og så til en utgitt bok tilgjengelig på bokhandler, har inspirasjonen til en livstil av gjenbruk blitt sterkere!

- Nina har lært seg at man må ikke alltid kjøpe nye leker for å ha det gøy, at det er en morsomt lek i seg selv å realisere prosjekter som kan bli til leker, selv med enkle og resirkulerte materialer. Det er hele den kreativ prosessen som står sentralt.

- Vi bruker mye tid på å gjøre noen sammen, med å forvandle skrot vi finner til noe nytt. Mannen min har et spennende verktsted i kjelleren, der lager vi alt vi vil, inkludert leker. Det oppmuntrer manuelle utviklingen og kreativitet til Nina. Mannen min og jeg har to forskjellige holdninger: han driver med verktøy og re-design; jeg driver med fargeblyanter, nål, tråd og tøy. Den siste kreasjonen var en veldig høy giraffe laget av gamle bukse til pappa som er 2 meter høy!

Vi i Fretex har hatt kampanjen Barnas Fretex for å oppmuntre til mer gjenbruk og vise at brukte ting også kan være fine gaver. Vår erfaring er at barn gjerne ville ha brukte leker, men at de voksne holdt litt igjen.
-Jeg tror at de voksne har mange fordommer, mens barn er spontane og de vil gjøre (eller få) det som gir dem glede. Ting har en verdi for et barn dersom det er et spill eller noe kan brukes sammen med andre. Voksne er ofte skeptiske til gjenbrukte ting - særlig å kjøpe brukte ting som gis bort som gaver - fordi de er redde for å gjøre et “dårlig figur” eller vise at de ikke har nok penger til å kjøpe noe nytt. Barn vil ikke bevise noe for noen. Min egen erfaringen er at min datteren oftest leker med leker som vi har kjøpt på loppemarket enn med de nye og dyre lekene vi kjøpte i butikk. Barna har det like gøy med ødelagte ting eller rett og slett med hva som helst fordi de klarer å gi tingene en dyp og personlig betydning som ikke er knyttet til markedsverdi. Kontrasten mellom verdiløst og verdifullt (det jeg er interessert i) er veldig tydelig i barnas oppførsel. Barna trenger ikke verdifulle eller forseggjorte ting. De trenger å skape et lekeunivers. Det er dumt at vi voksne ødelegger denne fantastiske og typiske barndomskapasiteten. Det er tenkningen til de voksne som må endres. Kanskje de voksne skal begynne å vurdere gjenbrukt som noe trendy, cool, fashioned. Alle slags gjenstandene kan brukes om igjen ikke for pengenes skyld, men for solidaritetens og miljøets skyld. Kanskje de voksne også må lære av barna, finne fram definerte roller og oppleve hvor mye mer fristende det er for en stund å bli en annen. Kan en kjent advokat bruke en notisblokk laget av gamle bøker kjøpt i Fretex-butikkene? Absolutt ja! It’s cool.

- Jeg syns at det er viktig å reklamere for alle slags historie, erfaringer, kulturtilbud osv. fra byens kulturliv, der gjenbruk kan bli et sentralt konsept. Eksempelvis som på de nye Deickmanske bibliotekene på Tøyen og Stovner som har blitt fantastiske eksempler på miljøvennlig originalitet fordi interiøret er laget utelukkende av resirkulertbart materiale.

Har du tips og råd til hvordan vi bedre kan få fram at alle ting har en historie, og at nettopp disse historiene gjør tingene enda mer verdifulle?
- Nedgang, lavkonsum og bærekraft bør egentlig ikke være et politisk prosjekt, men noe som den enkelte selv kan strebe mot, en bedre livstil som vil gi mer glede enn konsum i seg selv. Jeg syns det er veldig viktig å lage et bindeledd mellom generasjonene fordi ellers vil mange minner og læresetninger fra fortiden forsvinne. Barna og unge i dag vet ikke hva som skjedde i familiens historien, hvilke gode følelser som vekkes av ting som bare ser gamle og slitne ut for besteforeldre eller for foreldregenerasjonen. Det å pusse opp gamle ting blir ikke bare estestisk fint, det er også en måte for å ta vare på minner, det å bygge bro mellom generasjoner. Tingenes egenhistorie gjør dem enda mer verdifulle fordi det gjør dem spesielle, forskjellige, originale. Alle kan kjøpe de samme Ikea møblene, alle kan ha de samme merke-veska. Det kan være så vanlig og kjedelig. Vi må aldri slutte å fortelle vår egen historie. Derfor var det perfekt å skrive en barnebok.

Har du planer om flere bøker?
- Ja! Jeg er har opplevd hvor mye glede det gir å kombinere personlig engasjement og tegneglede. Jeg vil gjerne gå videre med nye prosjekter. Jeg er veldig takknemnlig for at Bok Circus Forlag ønsker å lage flere bøker i serien kalt “Nina tenker miljø"

 


 

Fant du det du lette etter?

Hva lette du etter?