Gå til hovedinnhold Gå til footer

Bærekraftige tekstiler?

Formålet til Fretex er å jobbe for et bedre miljø, blant annet gjennom gjenbruk. Med det som utgangspunkt har Fretex et bredt engasjement i flere problemstillinger knyttet til produksjon, bruk, gjenbruk og gjenvinning av tekstiler.

Klær på stativ
Formålet til Fretex er å jobbe for et bedre miljø, blant annet gjennom gjenbruk. Med det som utgangspunkt har Fretex et bredt engasjement i flere problemstillinger knyttet til produksjon, bruk, gjenbruk og gjenvinning av tekstiler.

FNs bærekraftsmål

Fretex sine mål tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål nummer 12 som handler om ansvarlig forbruk og produksjon og mål nummer 13, som handler om å stoppe klimaendringene.

Produksjon av klær bidrar til store klima- og miljøbelastninger

Gjenbruk forlenger klærnes levetid og kan redusere behovet for å produsere nye varer. Derfor er gjenbruk et godt tiltak.

Gjenbruk må gjøres så attraktivt og inspirerende at kundene velger det framfor å kjøpe nytt. Det kan gi en stor miljøgevinst. Fretex lytter til kundenes ønsker, og har for eksempel utviklet konseptet Fretex Arkivet som har nådd mennesker som ikke har handlet gjenbruk tidligere. Oppmerksomheten rundt gjenbruk er stor, og det er gledelig!

Fretex jobber for mest mulig lokal gjenbruk 

Avfallshierarkiets første punkt er å redusere avfall ved å produsere mindre.

Når noe allerede er produsert, har Fretex valgt å følge de videre punktene i avfallshierarkiet på denne måten:  

  1. Selge mest mulig til gjenbruk i Norge. Fretex er eneste innsamler med storskala sorteringsanlegg for tekstiler til gjenbruk i Norge. Fretex har kapasitet til å sortere og selge så mye som kundene vil kjøpe (i 39 fysiske butikker og nettbutikk). I 2022 solgte Fretex 3 millioner brukte varer i Norge. 18 695 produkter ble solgt på rekvisisjon, det vil si at kundene ikke betalte noe fordi de hadde fått rekvisisjon av Frelsesarmeen. 
  2. Selge til kunder i andre land, men fortsatt mest mulig kortreist. Fretex International AS selger primært til kunder i Polen og de baltiske landene. Kundene har en omfattende infrastruktur for salg av gjenbruk i sine land, og et godt system for avfallshåndtering. Fretex kjenner disse kundene godt og besøker dem ofte for å følge opp  Code of conduct. Når noen hevder at folk ikke skal donere i innsamlingsbokser, men heller arrangere byttekvelder og selge egne klær lokalt, kan det virke som de ikke helt forstår hvor mye klær som finnes. Byttekvelder og andre arrangementer er veldig bra, men det utgjør et lite volum. 
  3. Tekstiler som ikke kan gjenbrukes, går til materialgjenvinning
  4. Tekstiler som ikke kan materialgjenvinnes, går til energigjenvinning.

84 prosent av det Fretex mottar går til gjenbruk 

Fretex er en gjenbruksaktør. Tekstiler som ikke kan gjenbrukes (tekstilavfall) blir sendt videre til materialgjenvinning eller energigjenvinning. I 2022 fordelte dette seg slik: 

  • 84 prosent går til gjenbruk
  • 11 prosent til materialgjenvinning (nye produkter)
  • 5 prosent til energigjenvinning

Kritikk i media

Organisasjonen Framtiden i våre hender kritiserer Fretex og andre ideelle innsamlere av klær og tekstiler. De kritiserer klær som handelsvare, de ber om at tekstilavfall sorteres ut før klær eksporteres, de etterlyser mer åpenhet og ber oss om å ta avstand fra overproduksjon.

Her er Fretex sine kommentarer til debattinnlegget. 

Brukte klær er en handelsvare med stor etterspørsel internasjonalt. Fretex forteller giverne at gavene blir solgt videre, i tillegg til at noe går til utdeling. Og at en del av alle inntekter går til Frelsesarmeens sosiale arbeid. Å selge klær til kunder i Norge og i andre land har mange likhetstrekk. Kundene velger gjenbruk fordi prisene er overkommelige, de kan fine flotte plagg og fordi gjenbruk er bra. Handelen skaper viktige arbeidsplasser og når gjenbruk velges framfor å kjøpe nye klær, er det bra for miljøet. Kunder vil ikke betale for tekstilavfall; det er kun gjenbrukbare klær som etterspørres. Alternativet for det Fretex eksporterer ville vært forbrenning i Norge.

Tekstilavfall sorteres utFretex selger ikke direkte til Afrika, men til kunder i Europa som har tilsvarende system for avfallshåndtering som i Norge. Fretex stiller strenge krav til håndtering av tekstilavfall, og følger kundene tett opp. Alle kundene besøkes årlig. Dette er et viktig og omfattende arbeid.

Det hele begynner med at Fretex ber om å få gaver som er hele, rene og tørre slik at de kan gjenbrukes. Fretex ber ikke om å få tekstilavfall. Derfor er 84 prosent av det som eksportkundene sorterer gjenbrukbart.

Fretex er åpne om eksporten. Fretex deler informasjon om hvordan eksporten foregår og hvordan Code of conduct følges opp. Fretex ønsker mer åpenhet i bransjen. Fretex følger varene til kunder og kunders kunder. Det som Fretex sine kunder i Europa selger videre til Afrika er kun sortert vare ut fra hva som etterspørres. At det finnes andre som selger "forundringspakker" som også inneholder tekstilavfall er forferdelig, og her er tiltaket til Fretex å jobbe tett med egen verdikjede. Men de store verdensstrømmene kan ikke Fretex styre. Det kan derimot EU, som nå kommer med forslag om hvordan man skal få bukt med eksport av tekstilavfall ut av EU.

Ta avstand til overproduksjon og overforbruk. Formålet til Fretex er å bidra til et bedre miljø. På lik linje med alle andre som tar miljø på alvor, er Fretex opptatt av at de store miljøproblemene handler om overproduksjon, manglende sirkulære løsninger for klær og tekstilavfall på avveie. Gjenbruk i Norge og andre land er ikke en del av problemet, men løsningen på de store miljøutfordringene. 

 

Produsentansvar for tekstiler i Norge

Klima- og miljødepartementet satte september 2022 ned en arbeidsgruppe med oppdrag å skaffe et kunnskapsgrunnlag, samt foreslå en innretning for og elementer som bør inngå i et produsentansvar for tekstiler. Fretex har deltatt i dette arbeidet.

Med produsentansvar må de som setter produkter på markedet, også betale for avfallshåndteringen.

I dette arbeidet har Fretex hatt et godt samarbeid med de andre deltakerne i arbeidsgruppen. Blant annet har Framtiden i våre hender også her fått innsyn i Fretex sin verdikjede og de har kommet med verdifulle innspill til forbedringer, som Fretex har implementert i sin drift.

Hvordan kan tekstiler bli sirkulære?

Fretex har i flere prosjekter og nettverk delt kunnskap for å bidra til mer sirkularitet innenfor tekstilbransjen. Dette ut fra et ønske om en bærekraftig verdikjede. Det finnes per nå få sirkulære løsninger, men det foregår en del utviklingsarbeid. Så langt det er mulig, vil Fretex også videre bidra med kompetanse og innspill på veien mot mer sirkularitet.

Åpenhet om hva som skjer med klærne

Fretex har åpenhet som en kjerneverdi, og deler informasjon om egen drift via blant annet nettsider, rapporter og sosiale medier. Fretex svarer på spørsmål fra media og andre interessenter, og har tatt imot mange politikere og samfunnsaktører for å vise og forklare hele verdikjeden.  Fretex har mål om og ønsker enda mer åpenhet i verdikjeden, så langt det lar seg gjøre.

Gjenbruk gir støtte til sosialt arbeid

Tekstiler til gjenbruk og tekstilavfall er to veldig forskjellige «produkter». Fretex har drevet med gjenbruk i over 50 år, og ber kun om å få tekstiler som andre kan få glede av, dvs som kan gjenbrukes. Gavene Fretex mottar blir solgt eller delt ut via Frelsesarmeens sosiale arbeid. 

Via Fretex blir klær som folk har til overs forvaltet best mulig ut fra et miljøperspektiv og med størst mulig samfunnsnytte. Donasjonene bidrar til 

  • Frelsesarmeens sosiale arbeid for mennesker som har det vanskelig
  • arbeidsplasser og fagutvikling på gjenbruksfeltet
  • kortreist gjenbruk via 39 Fretexbutikker.

Du kan også bidra

Utfordringene med tekstiler må håndteres på ulike nivåer og av ulike aktører. Men allerede nå kan du bidra: 

  1. Det mest bærekraftige du kan gjøre er å bruke det du allerede har
  2. Bytt til deg eller kjøp noe brukt i stedet for å kjøpe nytt
  3. Ta bevisste valg. Kjøp kvalitet som varer lenge
  4. Sørg for at andre kan få glede av det du har til overs. Gi gjerne til Fretex. 
Foto: Karianne Marøy/Frelsesarmeen
Foto: Karianne Marøy/Frelsesarmeen
Til toppen