Gå til hovedinnhold Gå til footer

Fra 350 til 150 Fretexbokser i Oslo

Fretex sine tøybokser fjernes 1. mars fra mange plasser i Oslo, men Fretex har like lyst til å få alle gjenbrukbare gaver som før.

Fretex sine tøybokser fjernes 1. mars fra mange plasser i Oslo, men Fretex har like lyst til å få alle gjenbrukbare gaver som før.

Det kan virke ulogisk å fjerne tøybokser når Fretex er avhengig av gavene som leveres i disse boksene for å kunne bidra til Frelsesarmeens sosiale arbeid og drive Fretexbutikkene som en del av den «grønne» varehandelen.

- Vi kom i et dilemma og har tatt en vanskelig avgjørelse. Da Oslo Renovasjons- og gjenvinningsetat skulle tildele plasser på sine returplasser fra 1. mars, stilte de krav om at tekstilavfall og tekstiler til gjenbruk skulle gå i samme løsning. Når dette blandes vil kvaliteten på det gjenbrukbare forringes, noe vi mener er en dårlig miljøløsning. Fretex er en gjenbruksaktør og vi har ikke gode nok løsninger for forsvarlig håndtering av tekstilavfall til gjenvinning. Vi har en periode prøvd å videreformidle tekstilavfall, men oppgaven ble for omfattende og ressurskrevende, sier Kristin Hareide, direktør for Miljø i Fretex.

Kapasitet til å sortere mer og selge mer

Fretex er eneste innsamler med sorteringsanlegg i Norge. Målet er at mest mulig går til kortreist gjenbruk. Fretex har over 300 arbeidsplasser i den «grønne» varehandelen og med 39 Fretexbutikker i hele landet og en nettbutikk gjøres gjenbruk tilgjengelig for kundene. I gjennomsnitt kjøper hver nordmann 23,5 nye plagg i året og under ett brukt plagg. Fretex jobber for at nordmenn skal handle mer brukt. Øker etterspørselen, har Fretex kapasitet til å både sortere mer og selge mer.

- Kundene i Fretexbutikkene er kvalitetsbevisste. De gir oss klare tilbakemeldinger på hva de ønsker å finne i butikkene og hva de ikke er interessert i å kjøpe. Vi jobber hardt for å sortere ut de klærne og det tilbehøret som det er etterspørsel etter, sier Hareide.

Det som ikke blir gjenbrukt i Norge, blir eksportert til sorteringsanlegg i andre land, slik at også det kan gå til gjenbruk. Det er stor etterspørsel etter gjenbruksklær i mange land. Eksporten bidrar til viktige arbeidsplasser, til mer gjenbruk og til sosialt arbeid.

Fortsatt mange steder å levere til Fretex i Oslo 

Fretexbutikkene i Oslo tar imot klær, tilbehør og andre småartikler. Butikkene er i Universitetsgata 20, Olaf Ryes plass 3, Smalgangen 8, Ullevålsveien 12, Kirkeveien 62 og Ole Deviks vei 20.

- Flere av Fretexboksene har allerede fått nye plasseringer i Oslo, så vi oppfordrer giverne til å søke i Google Maps eller i kartet på vår hjemmeside for å finne ut hvor de kan gi til Fretex. Det er selvfølgelig også mulig å gi direkte til i nærmeste Fretexbutikk, i Fretexposen i alle landets Post i butikk og i flere klesbutikker, blant annet hos Lindex, Bik Bok, Cubus og Dressmann. Vi er veldig takknemlige for alle som vil støtte arbeidet med å gi gaver. Ta gjerne kontakt med oss hvis noen har spørsmål, oppfordrer Hareide videre. 

Viktig for Frelsesarmeens sosiale arbeid – fortsett å gi! 

Gavene muliggjør mye av Frelsesarmeens sosiale arbeid. Klær og andre varer deles ut og mange handler i Fretexbutikkene med rekvisisjon. Det vil si at de ikke betaler noe for varene. Det er mange som har behov for slik støtte en periode i livet. Med økende priser på strøm og andre varer, er det flere som ber Frelsesarmeen om hjelp. Målet er at alle skal klare seg selv, derfor tilbyr Frelsesarmeen rådgivning og andre tjenester samtidig som det deles ut varer.

En del av bruktinntekten går til ulikt sosialt arbeid i Frelsesarmeen. Det er ofte gatenære og lavterskeltilbud som ikke det offentlige stiller med. Frelsesarmeen har en lang tradisjon for å avdekke behov og finne løsninger. Med midlene fra bruktsalget i Fretex kan Frelsesarmeen gjøre nettopp dette. I 2021 gikk 22 839 995 kroner til sosiale formål.

Gjenbruksaktiviteten er ett av Frelsesarmeens virkemidler i jobben for et bedre miljø og et bærekraftig samfunn.

Over 50 års erfaring med gjenbruk 

Gjenbruksaktiviteten har forandret seg mye de årene Fretex har holdt på med dette. Tidlig på 70-tallet var ikke gjenbruk en trend og butikkene bar preg av å være litt tilfeldige lagerutsalg. Noen kunder hadde med seg egne bæreposer til butikkene for at andre ikke skulle se at de handlet på Fretex. Den første Fretexbutikken åpnet i en nedlagt fiskeforretning på Vestlandet i 1971 og ildsjelen Werner Jacobsen har fortalt i intervju at de i oppstarten hadde to butikkdamer og tre alkoholikere. Da butikken åpnet holdt gulvet på å svikte fordi saltet som var brukt i fiskebutikken nesten hadde estet gulvet bort. De fikk tak i noen bjelker og butikken kunne ta imot kunder! Mye har skjedd og hele veien har Fretex jobbet for å finne de best mulige løsningene for gjenbruk og arbeidsinkludering.

Hvorfor er tekstilavfall et problem?  

Tekstilavfallet må behandles på en helt annen måte enn tekstiler til gjenbruk. De skal enten gjenvinnes til nye produkter eller de skal energigjenvinnes. Det finnes aktører som lager nye produkter med tekstiler som råvare, for eksempel bedrifter som produserer isolasjonsmatter og pussefiller. Problemet er at det per i dag ikke finnes gode nok løsninger for forsvarlig håndtering av mengden tekstilavfall. I EUs rammedirektiv om avfall er det krav til separat innsamling av tekstilavfall fra 2025. Tekstilbransjen, avfallsbransjen, myndighetene og andre aktører jobber nå med å finne framtidens bærekraftige og sirkulære løsninger for tekstiler. På dette området er det behov for forskning og utvikling av sorterings- og materialgjenvinningsteknologi. Fretex vil være med å bistå i dette arbeidet, men har ikke mulighet eller kompetanse til å drive slikt arbeid. Fretex kan mye om gjenbruk, men mindre om gjenvinning.

Fretex betaler i dag for tekstilavfall som må til energigjenvinning.

- Det er krevende økonomisk å drive kjededrift med en av hver vare. Utgiften til energigjenvinning av tekstilavfall er derfor noe Fretex ønsker å slippe, avslutter Hareide.

Kontaktpersoner

Kristin Hareide

Direktør Miljø

Tlf:
413 03 878
E-mail:
Til toppen