Fretex har sammen med Oslo kommune deltatt i et prosjekt hvor vi ba folk om å skille mellom tekstilavfall (det som er ødelagt) og klær til ombruk. De som deltok i prosjektet la tekstilavfall i en pose og det som skulle til ombruk i en annen pose. Alle posene ble gjennomgått på Fretex sitt sorteringsanlegg. Vår analyse viste at folk var flinke til å gjøre disse vurderingene, men at en god del gjenbrukbare klær og tekstiler havnet i posene for tekstilavfall. Disse vurderingene er altså ikke så enkle som en kanskje skulle tro.
Miljødirektoratet har på spørsmål fra Avfall Norge foretatt en juridisk avklaring av hva som er tekstilavfall. De skriver blant annet dette: «Når man skal avgjøre om tekstiler har blitt avfall eller ikke, er det flere momenter som kan være relevante. Tekstilenes utseende og funksjonsdyktighet står sentralt. Dersom det er sannsynlig at tekstilene vil kunne brukes igjen uten behov for reparasjoner, taler det for at tekstilene ikke har blitt avfall. I motsatt retning, vil det normalt være snakk om avfall dersom tekstilene må repareres før bruk, eller dersom tekstilene kun er egnet for materialgjenvinning eller energiutnyttelse.» Kanskje kan dette hjelpe oss til bedre å forstå hva som er tekstilavfall.
Problemene med tekstilavfall er flere; det er få gode løsninger for gjenvinning av tekstiler og de løsningene som finnes klarer ikke å ta unna den store mengden med tekstilavfall. Flere av kommunenes og de interkommunale avfallsselskapenes sorteringsanlegg håndterer tekstilavfall dårlig. Tekstilene skaper problemer for anleggene.
Fretex har jobbet med ombruk av klær siden tidlig på 70-tallet. I mange år var vi eneste aktør, men nå har flere kommet til. Mange er opptatt av ombruk, og det er bra for miljøet! I en periode fra 2011 forsøkt vi å ta imot og videreformidle ødelagte klær til gjenvinningsaktører. Vi sa at vi kunne ta imot alt, også det ødelagte. Men det viste seg å være vanskeligere enn vi først trodde. Fretex er ingen avfallsaktør og hadde dermed ikke tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til oppgaven. Derfor ønsker Fretex kun å få klær og andre tekstiler som er hele, rene og tørre. Det er også derfor Fretex ikke lenger har sine tøybokser på Oslo kommunes returpunkter, hvor også tekstilavfall kan leveres.
For miljøet og for oss som jobber med ombruk, er det svært viktig at alle plagg og tekstiler får så lang levetid som mulig. Det beste for miljøet er at vi alle kjøper mindre nytt, og at vi sliter ut alt det vi eier. Slik er det ikke i dag. Hjemme hos folk flest finnes det mye som ikke brukes og som andre kan få glede av. Det samme gjelder for bedrifter. Fretex har god logistikk og gode løsninger for ombruk. Vi er de eneste med store sorteringsanlegg i Norge. Vi har 40 butikker og en nettbutikk. Vi har over 200 ansatte i den «grønne varehandelen» og vi tilbyr ulike konsepter for å dekke ulike behov. Alt dette er bra for miljøet samtidig som det også bidrar til å finansiere samfunnsnyttige formål. Ti prosent av all bruktsomsetningen går uavkortet til sosialt arbeid i regi av Frelsesarmeen.
EU har kommet med en tekstilstrategi og et direktiv som får betydning for framtidens løsninger for tekstilbransjen. Kommunene må innen 2025 etablere en innsamlingsløsning for tekstilavfall på samme måte som de har for andre avfallsfraksjoner.
Det jobbes også med mulig produsentansvarsordning for klær og tekstiler. Mange har innspill og meninger om en slik ordning.
Fretex deltar i flere utviklingsprosjekter og nettverk for å by på vår kunnskap om ombruk, for å lære fra andre aktører i tekstilbransjen og for sammen å kunne gi myndighetene innspill til konkrete løsninger.
Selv om vi nå ikke har en løsning for en sirkulær og bærekraftig tekstilindustri, er det allerede nå mye du og jeg kan gjøre for å få et mer miljøsmart forbruk.