Hvorfor ble jeg jurist? Hvorfor ble jeg førskolelærer? Hvorfor ble jeg bussjåfør? Mange stiller seg dette spørsmålet etter mange år i samme yrke.
Når vi som unge voksne skal stake ut kursen i arbeidslivet, er det mange faktorer som spiller inn. Valgene vi tar for utdanning og jobb kan påvirkes av familie, venner, kjærester eller tidligere erfaringer. Ofte er valgene tilfeldig. Mange opplever også at de trodde utdanningen eller jobben var annerledes enn den var.
Et godt eksempel er Kari, som gikk i gang med sosionomstudiet fordi hun var forelsket i en som gikk der. Forelskelsen gikk over, men hun fikk mange gode venner på studiet og fullførte med glans. Hun jobbet som sosionom i 15 år, før hun innså at hun ikke hadde et ønske om å jobbe med mennesker. Hun hadde egentlig aldri likt det. Hun likte regnskap og tall. Da hun passerte 40 år, åpnet det seg en mulighet for et veiskifte. I samtaler med en karriererådgiver reflekterte hun over om gutten hun var forelsket i den gangen hadde studert økonomi, hadde hun kanskje spart seg for noen frustrerende år i arbeidslivet.
Ola hadde en fantastisk mattelærer på videregående. En mattelærer som evnet å lære fra seg teoriene på en forståelig måte. Han gjorde matematikkens verden lys og levende for klassen sin, og han motiverte mange av elevene til å studere tall og økonomi videre. Ola fullførte revisorutdanning og jobbet i mange år som revisor. Helt til han innså at det var mattelærer han egentlig burde blitt. Grunnen til at han følte mestring i faget på videregående var ikke det at han hadde “et hode for matematikk”, men mattelærerens evne til å formidle. Han ville heller jobbe med formidling og pedagogikk, og gikk i gang med en pedagogisk utdanning som godt voksen. Ola jobber i dag som mattelærer, og trives mye bedre som det enn som revisor.
Om man står ved et veiskille som voksen og skal bytte jobb, er det viktig å reflektere over de erfaringer man har gjort tidligere i arbeidslivet. Det er lurt å bruke god tid på å spørre seg de riktige spørsmålene. Hva var det som gjorde at jeg likte meg så godt på den arbeidsplassen, selv om lønna var lav? Hvorfor ble jeg så kort tid i den jobben, selv om arbeidsoppgavene var interessante? Om man bruker tid på å reflektere over sine styrker i arbeidslivet, vil man kunne være mer målrettet og treffsikker i jobbsøkerprosessen.